22.mar.2006 @ 17:06
Apples musikk-monopol for fall
En ny fransk lov kan true Apples jerngrep om digital musikk, til glede for norske Asono.
Apple er ikke overraskende svært kritiske til den nye loven som nå skal til godkjenning i det franske senatet. Loven vil føre til statsstøttet piratvirksomhet, hevder en talsmann for selskapet. Dette er krokodilletårer, slike man får når man har forsynt seg altfor for grovt.
Apple har ingen grunn til å klage, de har faktisk bare seg selv å takke, for de har presset frem loven selv. Hvis noen skal klage over loven, så må det være artistene, og de bør rette sine klager dit de hører hjemme, nemlig hos Apple.
Den nye loven gjør det nemlig forbudt å piratkopiere, men den gir kjøpere av legal musikk retten til å spille den av på den spilleren de måtte ønske. Dette er et helt rimelig krav, og noe konkurransemyndighetene i USA og EU burde ha tatt for seg for lenge siden. For dette handler om å låse kunder til seg og sitt format, i en grad som Microsoft aldri har vært i nærheten av. Og de er allerede dømt for misbruk av markedsmakt. Dette handler ikke bare om forbrukerrettigheter, men også om fri konkurranse.
Det den franske loven krever er at forbrukerne skal få tilgang til verktøy som gjør det mulig å konvertere lovlig kjøpt rettighetsbeskyttet musikk til et format som deres spiller takler. Apple hevder dette vil føre til at kopisperrer brytes og mer musikk spres i piratnettverk.
En annen effekt av forslaget er at kunder som allerede har kjøpt en samling musikk på iTunes, kan bytte musikk-butikk eller skaffe seg en spiller fra et annet selskap, for eksempel en spiller fra norske Asono. Slik det er i dag her i Norge, må man bryte loven for å spille lovlig kjøpt musikk fra iTunes på en lovlig kjøpt Asono-spiller, eller kjøpe musikken på nytt i Microsoft-format.
Apple har en unik posisjon i dagens marked. Den har de oppnådd ved å være best. Deres iPoder er markedets lekreste og mest brukervennlige, musikkbutikken er bra, og alt er nydelig sydd sammen via iTunes-spilleren, som kan installeres på både PC og Mac.
Det gir likevel ikke Apple noen rett til å la musikkformatet i musikkbutikken låse brukerne til iPod-spillerne, og omvendt. Apple har med noen svært få unntak nektet å la andre selskaper lage spillere som støtter deres system for kopibeskyttelse (DRM), og de nekter andre musikkbutikker på nett å selge musikk til iPod. Det er dette som har tvunget fram loven i Frankrike. Apple har hatt god nok tid til å vise samarbeidsvilje.
Problemet er at Microsofts løsning dårlig, mens apples modell - som inkluderer full kontroll over hardware og musikk - faktisk fungerer. Microsoft har f.eks. ikke villet lage Windows media med DRM for Mac. Og på en windows-pc er windows media-modellen bortimot umulig å bruke for min far på snart 70.
Konkuransen har selektert, og folk vil _ikke_ ha microsofts løsning. Det er riktignok synd på alle småprodusenter av duppedingser som må forholde seg til microsofts fiasko, men det er ikke Apples skyld at Microsofts løsning er dårlig.
Kanskje musikk i playsforsure-systemet let seg spele av på dei fleste bærbare spelarar, men for å *kjøpe* musikken, må du køyre Microsoft Windows. Brukarar av MacOS, Linux eller andre operativsystem får halde seg unna. Gisle Hannemyr kontakta Microsoft for å høyre lisensieringsvilkåra, men fekk blankt nei. Les meir her: http://folk.uio.no/gisle/essay/ms09.html
Den franske revolusjon (1789-1794++) ble drevet fram av advokater. Fransk høykultur er fortsatt skarp i tenkningen, og vi kan vente oss mer på kulturfronten. I øyebliket er det forbrukerne mot musikk-monopolene. I neste fase må også artistenes rettigheter blir ivaretatt (ellers ingen kultur). Når formatene åpnes, vil det bli en eller annen "kopinor"-ordning med mikrobetaling. Pengene skal selvsagt gå direkte til artistene som er spilt inn. = Ekte DRM. Kopinor-byråkratier som stikker av med mesteparten til diverse utenforliggende formål vil det bli liten bruk for - når ordentlige rettighetssystemer settes på plass av politikere med høykulturell profil.
Microsoft har ikke akkurat brydd seg om å lage DRM-løsning for Mac, og de er i ferd med å overlate Media Player for Mac til tredjepart. I så måte har Apple gjort det motsatte, nemlig å produsere iPod, iTunes og QuickTime for både Mac og PC.
Apple bruker ikke sin markedsmakt til å hindre andre i å lage musikkspillere, ei heller å hindre andres musikkbutikker på nett. Men de skviser dem fordi de har et bedre produkt.
Det går fint an å flytte iTunes/FairPlay musikk til annet enn iPod, ved å brenne til CD først, og deretter rippe til f.eks. WMA. Kvaliteten blir riktignok litt dårligere, mens det franske forslaget ville medført at det ville bli enkelt å få ut musikk uten kvalitetstap, og uten DRM. Det er dette Apple protesterer på, og jeg kan ikke skjønne at plateselskapene vil tillate nettsalg av musikk hvis dette blir en realitet.
Kanskje det ville være bra for Apple at deres FairPlay-modell ble en bransjestandard, på samme måte som QuickTime ble en viktig del av MPEG4. Det er naturlig at proponentene til Microsoft og deres DRM-løsning har begynt å svette. Det er fint med bedre forbrukerrettigheter. Men det franske forslaget virker lite gjennomtenkt.
Både Microsoft og Apple har laget sine proprietære systemer for drm og ønsker å låse brukerne til sine systemer. Det kan vi konstantere.
Nå må vi kunne si at drm fortsatt er i startgropen og at det da er bare naturlig at systemene for drm ikke er standardiserte.
Historisk sett finnes det drimot en rekke eksempler på teknologi som starter som proprietær, men som enten blir anerkjent som industristandard eller blir brukt som grunnlag for en industristandard.
Drm er fortsatt et pionerområde og jeg tror det er for tidlig å sette selskaper og teknologier i bås.
Regjeringer over hele verden har de siste årene vært langt villigere enn vanlig til å innføre lover som begrenser frihet og personvern. Begrunnelsen har hver gang vært kampen mot terror
cool.
http://app.blogg.no/trackback/ping/973300
